52 år, god post med grei inntekt, harmonisk ekteskap, villa, båt og to biler. Alt ligger til rette for at jeg er en materielt mett og seriøs samfunnsborger. Noe jeg sikkert også er. Men noen ganger våkner dyret, og jeg viser min enkle sjel. Gudbedre så godt det er å kunne mislike noen. Og snart skjer det igjen. Tidlig i november får jeg endelig tilbake en høyt savnet rival.
Endelig skal FFK igjen møte sarpinger i viktig kamp. Og jeg kan nesten ikke vente! Jeg er vettskremt og lykkelig på en gang. Nå, endelig, kan man slippe løs tredve års innestengt savn etter en fotballklubb å hate. Om de for tiden heter SFK Sarpsborg Sparta 08 Borg FF Fotballklubb eller noe lignende, blåser jeg i. De er fra Sarp, og de er blå. Det holder. Det sitrer i hele kroppen, og jeg kjenner lettelsen bre seg etter
møkkatapet for Molde. Sarp er tilbake. Fi er tilbake. Det skal bli deilig å slutte å irritere seg over mossinger som innbiller seg at deres lag betyr noe mer negativt for oss enn hvilket som helst annet lag som Ørn-Horten, Kongsvinger eller Mjøndalen.
Positiv avhengighet og rivaliserende symboler knytter de to Glomma-byene sammen som et dårlig ekteskap. Et ekteskap hvor begge parter har like stor skyld i både det gode og det vonde. Yin og Yang møter Stjernen/Sparta. Og nå endelig igjen fotball. De røde skal igjen møte de blå. Så takk, Sarpsborg! Velkommen tilbake! Det skal bli en glede å gruse dere!
