Rødt og hvitt og snørr og blodsmak

Skiføre i Asker, minus 10 i luften og storkamp på Fredrikstad stadion. Underlig å kle seg som for skøyteløp i februar for å se FFK slå Hønefoss og gjeninnta sin plass i fotballens eliteserie. Men det var verd det! Når det runget "Sasjbårr, nå kommer vi!" fra Kråkerøy til Pæddekummen, da var det godt å være rød-hvit!

Bloggen har vært død et år nå. Etter kvalik-tapet for BorgSFKSpartaSydney08 i fjor, ble det helt stille. Nå som ny kvalik er gjennomført, er det greit å vekke den til live. Nå smiler livet igjen. FFK har røkka opp, skiføret ligger der, båten dupper fint i boblebåsen sin, jeg har ny jobb, Høyre gjør det flott på meningsmålinger og jeg står på forholdsvis sikker plass til fylkestingsvalget 2011. Fokus nå blir blodtrening. Marcialonga 30. januar betyr 70 km med blodsmak dersom ikke treningensfrekvensen nå økes. Men det går bra! Jeg gleder meg allerede til en langhelg på sne i Dolomittene. Og frem til det, blir det mye børsting og kjæling i smøreboden!

Kilkenny

Sitter på OSL med en Kilkenny. I Brussel om to timer. Blir rart å sitte der når hodet er på Fredrikstad stadion. Men det går! Det blir nok en Duvel til FFK-seieren!

Flaggets farger?

Det er ikke utpreget nasjonalisme som ligger til grunn for Bloggens navn. Jeg er faktisk svært lite opptatt av slikt.

Rødt, Blått og Hvitt gjenspeiler mine interesser:
Rødt representerer mitt nærmest religiøse forhold til Fredrikstad FK.
Blått representerer min politiske holdning som kommunestyrerepresentant for Asker Høyre.
Hvitt representerer de mer fysiske av mine interesser; hvite seil og snehvite skiløyper.

Jeg ser ikke bort fra at disse temaene vil bli sentrale her på bloggen.

Jeg er en primitiv sjel

52 år, god post med grei inntekt, harmonisk ekteskap, villa, båt og to biler. Alt ligger til rette for at jeg er en materielt mett og seriøs samfunnsborger. Noe jeg sikkert også er. Men noen ganger våkner dyret, og jeg viser min enkle sjel. Gudbedre så godt det er å kunne mislike noen. Og snart skjer det igjen. Tidlig i november får jeg endelig tilbake en høyt savnet rival.

Endelig skal FFK igjen møte sarpinger i viktig kamp. Og jeg kan nesten ikke vente! Jeg er vettskremt og lykkelig på en gang. Nå, endelig, kan man slippe løs tredve års innestengt savn etter en fotballklubb å hate. Om de for tiden heter SFK Sarpsborg Sparta 08 Borg FF Fotballklubb eller noe lignende, blåser jeg i. De er fra Sarp, og de er blå. Det holder. Det sitrer i hele kroppen, og jeg kjenner lettelsen bre seg etter møkkatapet for Molde. Sarp er tilbake. Fi er tilbake. Det skal bli deilig å slutte å irritere seg over mossinger som innbiller seg at deres lag betyr noe mer negativt for oss enn hvilket som helst annet lag som Ørn-Horten, Kongsvinger eller Mjøndalen.

Positiv avhengighet og rivaliserende symboler knytter de to Glomma-byene sammen som et dårlig ekteskap. Et ekteskap hvor begge parter har like stor skyld i både det gode og det vonde. Yin og Yang møter Stjernen/Sparta. Og nå endelig igjen fotball. De røde skal igjen møte de blå. Så takk, Sarpsborg! Velkommen tilbake! Det skal bli en glede å gruse dere!